SALTSTRAUMEN

English version of this page.

I Saltstraumen, denne sterke tidevannsstrømmen ca. 20 km øst for Bodø i Nordland fylke, viser de kosmiske kreftene fra sola og månen sin makt. Det trange innløpet til den store Skjerstadfjorden forsterker tidevannstrømmen. Slik settes i scene et fascinerende skuespill med spektakulære strømningsmønster: Sterke virvler, bakevjer, oppstrømmer, bølger og kraftig turbulens.

Saltstraumen med inngående strøm i hovedinnløpet mellom Knaplundsøya og Straumøya. Foto: Eiliv Leren, Borealis Designstudio, © .

Strømmen styres av månen og sola

Tiltrekningskraften (gravitasjonen) fra månen og sola skaper tidevannskraften som skyver på vannmassene i havet. Kraften er ikke stor, mindre enn en milliondel av tyngdeakselerasjonen, men det er nok til å sette opp tidevannsbølger med amplitude på opptil flere meter enkelte steder langs kystene i verdenshavene.

I Norskehavet kommer tidevannsbølgen inn fra Nord-Atlanteren. Den brer seg nordover langs norskekysten med en fart på 450-550 kilometer i timen og bølgen øker noe i høyde på veien nordover. I Bergen er høyden ca. 0,6 m og i Bodø ca. 1,2 m over middelvann ved middels høyvann (middels flo sjø). Høyvann ved Bodø kommer i gjennomsnitt ca. 1 og 1/2 time etter flo sjø i Bergen. Fra et høyvann til det neste går det ca. 12 timer og 25 minutter. Lavvann (fjære sjø) kommer omtrent midt mellom to høyvann dvs. ca. 6 timer etter flo. Ved ny og fullmåne forsterker virkningen fra månen og solen hverandre og en får springflo (spring høyvann). En ekstra forsterkning av tidevannsbølgen får en når månen er nær jorda, i perigeum, samtidig med ny eller fullmåne (supermåne). I 2020 skjer det ved fullmåne 7. april og i 2021 ved nymåne 4. desember.

Langs norskekysten utgjør virkningen av månen ca. 60-70 prosent og 30-40 prosent kommer fra sola.

Regelmessigheten i tidevannet gjør at det kan predikeres med god nøyaktighet lang tid i forveien, se tidevannstabeller . En enkel praktisk regel sier at ved Bodø er det høyvann (flo sjø) når fullmånen står i sør, høyest på himmelen og i nord lavest på himmelen.

Strøm i tre innløp

Det er tidevannshøyden ved Bodø som driver strømmen inn og ut av Skjerstadfjorden. Når det er flo sjø i Bodø går strømmen inn og ved fjære sjø i Bodø går strømmen ut. Flatearealet av Skjerstadfjorden med sidefjorder er hele 235 kvadratkilometer. Det blir derfor store vannmasser som skal passere ut og inn i hver tidevannssyklus, anslagsvis 470 millioner kubikkmeter. Hovedløpet mellom Knaplundsøya og Storholmen er trangt, vel 100 meter bredt og ca. 30 meter dypt. Tverrsnittsarealet av hovedløpet, medregnet løpet mellom Storholmen og Straumøya, er tilsammen ca. 5000 kvadratmeter. Det gir en middelstrøm på omkring 6 meter per sekund. Saltstraumen kan løpe med en hastighet på 5-8 m/s (10-15 knop) , men i virvlene kan hastigheten bli større.

De to andre innløpene, et i sør mellom Straumøya og fastlandet (Sundstraumen) og et ved Godøya (Godøystraumen), er smale og grunne og vannmengden som passerer gjennom disse er mye mindre enn i hovedløpet. Men strømmen kan bli sterk, særlig i Sundstraumen hvor en ved springflo også kan se en kraftig brytende bølge ved innløpet.

Turbulent strøm - kjeler og oppkast

Fra bergene på begge sider av Saltstraumen og fra brua over sundet kan en lett betrakte strømmens skiftende skuespill. Ved første øyekast virker det kaotisk, men gir en seg tid til å observere ser en mønster som gjentar seg. I de grunne områder langs land er det kraftig turbulens med bakevjer (grensesjikt). Strømmen skjærer ut fra land (separerer) fra utstående partier, f. eks. ved lykten ved østre brufot og likeledes på andre siden ved Straumholmen (se strømkart og bilder). Lenger ute er strømmen mer rettlinjet. Kraftige virvler utvikler seg på skilleflaten (skjærflaten) mot grensesjiktet inn mot land. I virvlene bøyes overflaten ned som i en trakt og vann suges nedover i dypet ("kjeler"). Andre steder kommer vannet opp i kraftige oppstrømmer ("oppkast"). Små luftbobler som trekkes inn i strømmen gjør at kjeler og oppkast blir lett synlige.

Strømmen går kraftigst innover ca. en time før høyvann i Bodø og kraftigst utover ca. 1 time før lavvann. Strømvending skjer ca. 1 time etter høyvann og lavvann i Bodø. En kan regne med noe avvik fra dette når det er stormflo og i perioder med mye nedbør som påvirker utstrømningen fra Skjerstadfjorden. Når vind og strøm går mot hverandre, f. eks. med utgående strøm og vind fra nordvest, kan det bli krapp og stygg strømsjø med farlige brytende bølger.

Prediksjoner av strømhastigheten i Saltstraumen med tidspunkter for maksimum strøm og strømvendinger finnes på nettsiden til Barentswatch

Stømkart for ut- og inngående strøm (fall- og flostrøm). Steder hvor strømmen separerer fra land er merket med S. Blå linjer er skjærsoner i strømmen med kraftige virvler (åpne sirkler). Lukket sirkler viser områder med oppkast. Fra boken "Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard (2009), Farleia Forlag. © .

Foto av utgående strøm. Separasjon av strømmen fra nesset ved lykten under brua på Knaplundsøya. Turbulent grensesjikt nær land med virvler langs skilleflaten mot strømmen utenfor. Til høyre: Kraftig turbulens og brytende bølger i en sone ved Kobbskjæret. Foto: B. Gjevik, © .

Flotte filmopptak fra Saltstraumen finnes i arkivet fra NRK-sendingen fra 2016 Saltstraumen minutt for minutt.

Struping av tidevannet

I store fjorder med trange innløp slik som i Saltstraumen vil tidevannet strupes (eng. tidal choking). Det skyldes at den store Skjerstadfjorden med sidefjorder ikke rekker å fylles helt i den tiden sjøen flør i havet ved Bodø. Tilsvarende "tømmes" ikke fjorden helt i de 6 timene sjøen faller. Resultatet blir at høyden av flo og fjære blir redusert i forhold til i havet utenfor og tidpspunktet for flo og fjære inne i fjorden forsinkes i forhold til tidspunkter for flo og fjære utenfor. Ved Rognan innerst i Saltdalsfjorden er høydeforskjellen på flo og fjære ca. 60 prosent av de tilsvarende verdier i Bodø. Tidspunktet for flo sjø ved Rognan kommer nesten 2 timer senere enn i Bodø. Nordlandspresten Petter Dass (1647-1707) beskrev allerede dette i boken Nordlands Trompet. Han var kanskje den første i verden som omtalte dette spesielle fenomenet. Se artikkel i Årbok for Helgeland (2011). .

Godt fiske i strømmen

Den kraftige strømmen med turbulensvirvler fører til at vannmassene blir godt blandet med surstoff fra luften over og næringstoffer fra dypet på inn og utside. Dette skaper grunnlaget for et spesielt økosystem i tidevannsstrømmene med bunnflora og plankton. Dykkere har dokumentert dette med flotte opptak fra undervannskamera. Sild og åte blir også ført med strømmen inn fra havet utenfor. Det gir næring til større fisk: Sei, torsk, hyse og kveite. Fra gammelt av var Saltstraumen kjent for sin fiskerikdom og allerede i steinalderen og vikingtiden bodde folk nær strømmen og utnyttet ressursene. De drev også fangst av større dyr som sel og kval.

I dag står fritidsfiskere og turister med sine kastestenger på bergene rundt strømmen. Andre fisker fra moderne båter med kraftige motorer som kan takle de sterke strømvirvlene. Hurtige RIBs tar grupper av turister med ut, i nærkontakt med strømmen.

En hurtiggående moderne båt med fritidsfiskere i strømvirvler ved et område med oppstrøm ("oppkast") Foto: B. Gjevik, © .

Den tradisjonelle nordlandsbåten ble modifisert for å gi den bedre egenskaper i strømvirvlene. Bunnen ble gjort flatere og kjølen fikk en markant sving oppover foran og bak. Denne gamle "straumbåten" kan en se på utstilling i Saltstraumen Museum. Foto: B. Gjevik, © .

Ulykker og forlis

I gamle dager med små åpne båter skjedde det ofte ulykker og mange omkom når båter kantret i kjeler og oppkast. Det hendte også at større lasteskip ble tatt utav kurs av virvlene, grunnstøtte og sank. I dag har de fleste båter så sterke motorer at slik ulykker er mer sjeldne. Men nye sportsmenn - dykkere og surfere - tøyer nok i mange tilfeller grensene for forsvarlighet lengere enn godt er.

Andre sterke tidevannsstrømmer

Det finnes mange sterke tidevannsstrømmer på vår planet: Corryvreckan mellom øyene Jura og Scarba på vestkysten av Skottland, strømmen i Naruto-sundet nordøst på øya Shioku i Japan, Old Sow , på grensen mellom staten Maine, USA og New Brunswick, Canada og Nakwakto og Skookumchuck strykene i British Columbia på vestkysten av Canada. I området nordøst for den store øya Vancouver er det et nettverk av fjordarmer med trange innløp og sterke tidevannsstrømmer som vist ved vakre landsskapscener i en video fra The Roaring Hole Rapids . Svært sterk tidevannstrøm er det også i Talbot Bay i Vest-Australia og Canal de Chacao mellom øya Chiloe og fastlandet i Chile for å nevne noen. En må heller ikke glemme den verdenskjente malstrømmen utenfor Lofotodden omtalt i fortellinger av verdenskjente forfattere bl. a. Edgar Allen Poe og Jules Verne .

Om Saltstraumen virkelig er verdens sterkeste som enkelte hevder kan nok diskuteres, men strømmen er visselig i verdensklasse. Dessuten har den et fortrinn ved at den er forholdsvis lett tilgjengelig og kan observeres uten avansert og kostbar utrustning. Det er også mange fascinerende gamle historier om folk og bosetning knyttet til denne strømmen som går årtusener tilbake.

Raud den ramme (urokkelige) på Godøy

I sagaen om den beryktede vikingkongen Olav Trygvesson (avsnitt 78-80) fortelles det om en grunnrik, mektig og trollkyndig bonde som bodde ved fjorden Salten, for vel 1000 år siden. Kong Olav prøvde å overtale ham til å la seg omvende til kristendommen og bli døpt. Raud nektet plent. Da han og hans menn ble slått i en trefning med kongens folk sør på Helgeland, seilte Raud heimover for god bør. Han hadde alltid bør hvor han ville - det kom av trollskapen hans. Olav fulgte etter, men da kongens skip kom til Salten [Saltstraumen] sto det et forrykende uvær ut fjorden slik at det var umulig for dem å seile inn. De ventet i flere dager, men stormen og sjørokket holdt seg. Kongen spurte da biskop Øystein som fulgte om han kunne gjøre noe for å stoppe djevelsmakten. Biskopen svarte at han kunne forsøke om gud ville låne dem noe av sin styrke.

Biskopen tok hele messeskrudet sitt med seg og gikk fram i stavnen på kongeskipet med lys, krusifiks og røkelser. Han leste evangeliet, ba bønner og skvettet vievann utover hele skipet. Da kunne de ro inn fjorden og de andre skipene fulgte i kjøvannet av kongeskipet. De fanget Raud på soveloftet på nattestid. Han fikk igjen tilbud om kongens vennskap, men svarte at han aldri ville tro på Kristus. Han ble fælt sint og spottet guden stygt. Raud ble da skånselsløs drept på stedet på en grusom måte. Hans prektige skip, en drake, ble tatt av kongen som ga det navnet Ormen. Når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele Norge - så sier sagaen.

Kilder:

B. Gjevik (2009) "Flo og Fjære langs kysten av Norge og Svalbard". ISBN 978-82-998031-0-6. Farleia Forlag

Snorre Sturlasson "Kongesagaer" Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldendal Norsk Forlag 1964

Sist oppdatert 15. desember 2020

En forkortet versjon, med andre bilder, er publisert på nettsiden til NordNorsk Reiseliv AS