MOSKSTRAUMEN


English version of this page.

Moskstraumen utenfor Lofotodden (67,7° N) har blitt verdenskjent med de gamle fortellinger og rykter om fryktede traktformete virvler som kunne suge selv store skip ned i dypet. På 1600 og 1700-tallet ble det i europisk geografiske skrifter spunnet kritikkløst på dette. Skiveføre folk i Norge med kjennskap til stedet ga stort sett mer nøkterne og faktabaserte beretninger. Nyere vitenskapelige undersøkelser med moderne observasjonsteknikk og simuleringer med datamaskiner har gitt ny og dypere innsikt i dette spetakulære naturfenomenet. Denne korte nettartikkelen gir et oppdatert sammendrag av den gamle litteraturen og resultater av moderne undersøkelser.



O

Bilde 1: Lofotodden med den gamle havna på Hell (Helle) og Hellseggen ruvende over - 600 m o.h. Det var på Hellseggen fortelleren i Edgar Allan Poe's verdensberømte novelle "A Descent into the Maelstrom" sto da han beskrev hvordan et skip ble tatt av en kjempestor virvel og sugd ned i dypet. Foto: Fjellanger Widerøe ©


O

Bilde 2: Havtåka siger inn over Mosken - mytiske fjell ! Bak sjarken til venstre i bilde kan en se de lave holmene, Høgholmen, Keilholmen og Svarvan som Edgar Allan Poe nevner i sin fortelling. Foto: B. Gjevik ©


Hva er navnet ?

Strømmen er kjent under forskjellige navn. Moskenesstrømmen, etter stedsnavnet Moskenes , har blitt mye brukt, men det er nok et navn av nyere dato.

Fra gammelt av har Moskstraumen navn etter en ei lita øy, kalt Mosken (bilde 2). Den ligger 8 km sørvest for Lofotodden i retning Værøy og Røst. Petter Dass skrev Mosche-Ström i Nordlands Trompet (ca. 1685) og Erik Pontopidan brukte Moske-strömmen i Norges beskrivelse fra 1753. I en beretning som ble trykt i Kongelig Norske Videnskapersselskabs skrifter i 1824 ble navnet skrevet Mosköe-Strömmen. Det viser klart at navnet har sin rot i øynavnet Mosken. Den mest korrekte navneformen er derfor Moskstrømmen eller Moskstraumen - det siste har direkte støtte i det lokale talemålet.

De gamle fortellingene

Allerede så tidlig som på 1500-tallet ble Moskstraumen omtalt i norske dokumenter og skrifter. Erik Hansen Schønnebøl (ca. 1535-1595) var fogd i Lofoten og Vesterålen . Han har tydeligvis vært i kontakt med lokale folk når han livfullt kan berette hvordan strøm og bølger arter seg under ekstreme værforhold (ca. 1591):

"... Denne lille gaard Hille [Helle på Lofotodden] er saare berömt for den aarsages skyld, at naar denne Moske ström er udi sin rette skikkelse og vinden er imod strömmen, da bær strömmen saa saare stridt og giver et bulder fra sig, at land og jorden skielver der af, huusene ryster der af, og en jern ring, som sidder udi stuue dörren, giort til at drage dörren op med, han rystes hiid og did af strömmens brusen og mangfoldig storm. Mange mennisker ere af den mening, at det skall være et havsvelg udi denne ström eller ogsaa straxen uden fore... "

Presten og skribenten Peder Claussøn Friis (1545-1614) omtaler også Moskstraumen i sin "Norriges Beskriffuelse" fra 1613. Den fulle tittel er "Norriges Oc Omliggende Øers Sandfærdige Beskriffuelse". Friis har med mange av de samme opplysningene som Schønnebøl, men han bestrider påstanden om et havsvelg og sier at strømmen skikker og lemper seg etter ebbe og flo som kommer med ca. 6 timers mellomrom. Han er altså klar på at det dreier seg om et tidevannsfenomen.

I referanse 3 og 6 (se liste nedenfor) er det en kritisk gjennomgang av de gamle beretningene om malstrømmen. Det er gjort forsøk på tolkninger av beretningene basert på naturvitenskapelige prinsipper og forståelse. Det har sjelden blitt gjort tidligere. I mange tilfeller har fortellingene blitt kritikkløst gjengitt videre uten at det har blitt stilt spørsmål om verdi og relevans, eller om det bare må ansees som historiske kuriositeter. Faktisk har faghistorikere like til disse dager stort sett unngått å skille ut de rene fantasier fra faktabaserte observasjoner i kildene.



O

Bilde 3: Malstrømsvirvelen ved Lofotodden slik den kjente italienske karttegneren Vincenzo Coronelli (1650-1718) forestilte seg den. Foto fra orginalt grafisk blad. Farleia Forlag ©


Nordlandspresten Petter Dass (1647-1707) omtaler både Moskstraumen og Saltstraumen i episke diktstrofer i den velkjente boken "Nordlands Trompet". Den ble antagelig påbegynt i 1680-årene og utgitt i 1739 - lenge etter hans død. Herr Petter var fullstendig klar over at strømmen var knyttet til månefasene, med sterk strøm omkring ny og full måne - altså en ren tidevannsstrøm, drevet av månen og sola (ref. 9). Han mener også at store vannmasser må passere sundet mellom Lofotodden og Værøy siden hele den store Vestfjorden skal fylles ved flo sjø og tømmes til fjære sjø igjen 6 timer senere. Dette var tanker som lå langt foran de rene spekulasjonene som en finner i mye av i samtidens europisk geografisk litteratur. Her spinnes det på den gamle forestillingen om et havsvelg og underjordiske tunneler, hvor vannet strømmer mellom Vestfjorden og Bottenviken og med en stor malstrømsvirvel ved innløpet til tunnelen.

Disse luftige spekulasjonene dannet bakteppet for de dramatiske fortellingene av Edgar Allan Poe (1841) "A Descent into the Maelstrom" og Jules Vernes (1869) "En verdensomseiling under havet" (Vingt mille lieues sous les mers).

Hva moderne forskning viser

Fra Nord-Atlanteren kommer det en stor tidevannsbølge inn i Norskehavet. Den skyldes gravitasjonskreftene fra månen og sola (ref 6). Bølgen brer seg nordover langs norskekysten med en hastighet på 450-550 kilometer i timen (se animasjonen på hovedsiden). Det fører til regelmessige skiftninger i vannstand mellom flo og fjære som gjentar seg med en periode på ca. 12,4 timer. Ved full- og nymåne blir tidevannsbølgen høyere fordi månen og sola da samvirker og forsterker bølgen. Amplituden av bølgen er størst inne ved kysten og avtar utover kontinentalsokkelen.



O

Bilde 4: Høydekonturer for vannstand i cm over middelvann ved middels stor flo. Havdyp i meter med fargeskala til høyre. Fra: Moe, Ommundsen og Gjevik (2002, ref. 4)


På grunn av at kontinentalsokkelen er smalere utenfor Lofoten og Vesterålen enn lengere sør, øker amplituden av bølgen noe. Forskjellen på flo og fjære ved middels stor flo er 90 cm i Bergen, 158 cm i Rørvik og 174 cm i Bodø. Bilde 4 viser resultatet fra simuleringer av tidevannsbølgen (ref. 4). Øyrekken i Lofoten og topografien av kontinentalsokkelen gjør at ved flo sjø står vannstanden 20-30 cm høyere inne i Vestfjorden enn på nordsiden av øyrekken og sokkelen utenfor. Denne forskjellen i vannstand driver Moskstraumen utenfor Lofotodden og de andre sterke tidevannsstrømmene mellom øyene lengere øst i Lofoten - Sundstraumen, Nappstraumen og Gimsøystraumen.

Siden forskjellene i vannstand er størst ved flo og fjære vil det også bli sterk strøm ved høyvann og lavvann. I Moskstraumen er strømmen sterkest utover mot nordvest 1-2 timer etter høyvann og tilsvarende sterkest innover mot sørøst 1-2 timer etter lavvann. Dette skiller seg fra forholdene inne i fjorder hvor det er forholdsvis lite strøm ved høyvann og lavvann.



O

Bilde 5: Målt strøm (styrke og retning) langs trasen E-D (merket rød i bilde 6) under toktet med forskningsfartøyet "G. O. Sars " i mars 2009 Fra: Birgit Kjoss Lynge (2011, ref. 8)




O

Bilde 6: Beregnet strømfelt for samme tid som strømmen ble målt (bilde 5). Fra: Birgit Kjoss Lynge (2011, ref. 8).

På bilde 6 ser en to virvler vest for Lofotodden med diameter på 3-6 km. Mellom virvlene er det et belte med forholdsvis kraftig strøm mot nordvest hvor hastigheten går opp i 1 m/s (2 knop). Strømmålingene (bilde 5) viser tilsvarende variasjon i strømstyrke og retning lang trasen E-D. Situasjonen i bilde 5 og 6 gjelder for utgående strøm ("utfallsrosta"), 1-2 timer etter høyvann. Tilsvarende virvler er et gjentagende trekk ved strømsimuleringene fra området. Men virvlene flytter seg i løpet av tidevannsyklusen og de endrer utstrekning, styrke og retning avhengig av styrke og retning av strømmen. Det er altså store virvler ute i Moskstraumen, men de er større i utstrekning og langt fra så kraftige og intense som virvlene det fortelles om de gamle beretningene.

Den kraftige variable strømmen påvirker utvekslingen av vannmassene mellom Vestfjorden og havet utenfor. Dette ble undersøkt av Lynge et al. (2010, ref 7) som beregnet spredningen (diffusjon) av partikler (forurensninger, fiskeegg, sjølus etc.) som driver med strømmen. Ommundsen (2002, ref 5) viste at selv om strømmen veksler periodisk og regelmessig mellom utgående og inngående kan det bli en systematisk drift av f. eks. egg og fiskeyngel ut gjennom sundet ved Lofotodden. Det skyldes den nordgående strømmen på bankene utenfor som fører det som kommer ut med seg videre nordover.

Kilder

Nedenfor følger en kronologisk liste av vitenskapelige publikasjoner om Moskstraumen og andre strømmer i Lofoten. Dette er hovedsakelig arbeider utført ved Universitetet i Oslo i årene 1995-2013. De fleste av disse er lagt inn med lenker og kan lastes ned. Vi setter pris på at det referes på korrekt måte når det siterer fra arbeidene. Referanser til annen relevant litteratur finnes i de artiklene som kan lastes ned her.

  1. B. Gjevik, H. Moe and A. Ommundsen (1997) "Sources of the Maelstrom" Nature, Vol. 388, 28. Aug. 1997, pp. 837-838. (pdf, 2.0Mb)
  2. B. Gjevik, H. Moe and A. Ommundsen (1997) "Strong topographic enhancement of tidal currents: Tales of the Maelstrom" This is a longer preprint-version of the article in Nature. (pdf, 1.0Mb)
  3. B. Gjevik (1997) "Moskstraumen -- Myter, diktning og virkelighet" Årbok for Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo 1997, side 157-169. Artikkelen gir et sammendrag av den historiske litteraturen og de gamle segnene på norsk. (pdf, 0.8 Mb)
  4. H. Moe, A. Ommundsen and B. Gjevik (2002) "A high resolution tidal model for the area around The Lofoten Islands, northern Norway" Continental Shelf Research, Vol 22, pp. 485-504. (pdf, 1.0 Mb)
  5. A. Ommundsen (2002) "Models of cross shelf transport introduced by the Lofoten Maelstrom" Continental Shelf Research, Vol. 22, pp. 93-113. (pdf, 1.1 Mb)
  6. B. Gjevik (2009) "Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard" Farleia Forlag , Jar ISBN 978-82-998031-0-6.
  7. Birgit Kjoss Lynge, Jarle Berntsen and Bjørn Gjevik (2010) "Numerical studies of dispersion due to tidal flow through Moskstraumen, northern Norway." Ocean Dynamics, Vol. 60, pp. 907-920 DOI 10.1007/s10236-010-0309-z. (pdf, 2.1 Mb)
  8. Birgit Kjoss Lynge (2011) High resolution tidal models for the Norwegian coast. PhD-avhandling Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
  9. B. Gjevik (2011) "Vær vind og sjø - fra Petter Dass til moderne forskning" Årbok for Helgeland 2011, side 10-18. Utgitt av Helgeland Historielag, redaktør Harald Monssen. ISBN 978-82-00148-41-1. (pdf, 0.8Mb)
  10. Birgit Kjoss Lynge, Karina Hjelmervik, and Bjørn Gjevik (2013) "Storm surge and tidal interaction in the Tjeldsund channel, northern Norway" Ocean Dynamics, DOI 10.1007/s10236-013-0625-1. (pdf, 2.1Mb)

Artikkel skrevet av Bjørn Gjevik, Farleia Forlag .

Sist oppdatert 9. april 2020.


Tilbake til hovedsiden